Din barndoms skattekiste 
 
 
Dikt om barndommen  Det største diktet av alle Er det diktet sim dikterne har vokst fra: Poesien, den iboende, den usagte Om det å være bare fire år Ennå ung nok til å være en del Av naturens store impulsive hjerte, Født som venn av fuglene, dyrene og trærne Like lite selvbevisst som biene..... Og likevel utstyrt med kjærlig dømmekraft Til å bygge et nytt paradis hver dag Den stolte forsker av hver sans, Uten redsel, uten krav! I dine rene gjennomskinnelige øyne Er det ingen samvittghet, ingen overraskelse: Livets merkelige gåter godtar du, Fortsatt med din fremmede guddommelighet i behold... Og livet, som setter alle ting på rim, Gjør kanskje en dikter av deg også, med tiden... Men det antes dager, du spinkle lille alv, Da det var du som var selve poesien! (Christoffer Morley)
Sans din egen barndom!
torsdag 22. mai 2008